Dyrene på gården

Okser

Alle melkekyr må få kalv en gang i året for å opprettholde melkeproduksjonen. Disse kalvene blir da enten kviger som blir nye melkekyr, eller så blir de okser som fôres opp til å bli biff. 

På en vanlig melkegård, økologisk eller ei, får disse oksene kilovis av kraftfôr hver dag, i tillegg til gras. Kraftfôr består blant annet av korn, erter, bønner, soyabønner og mais. Menneskemat. Disse oksene legger på seg omlag 1kg hver dag.

Men vi kjøper disse oksekalvene av lokale økologiske melkebønder og så fôrer vi dem bare på gras, som er det storfe egentlig skal spise. Da legger de bare på seg omlag 600g om dagen, de blir langt sunnere, og fettsyresammensetningen i kjøttet blir sunnere for oss.

I tillegg gir vi oksene et liv ute på beite så mye som mulig, med et enkelt kaldfjøs vinterdelen av året. De er stort sett ute på vinteren også, men de har et tørt og lunt sted å legge seg om de vil det.

Mens både svin, kylling og verpehøns stort sett spiser menneskemat, spiser oksene gras – som vi ikke kan spise, men som er det som egner seg aller best til å dyrke i vårt klima. Og spesielt om vi tar hensyn til alle de knausete områdene i dette landet der det er helt umulig å dyrke noe som helst, der vokser det gras. Enda mer relevant med ekstremværet vi så denne sommeren: Gress er langt mer tørke- og flomresistent enn korn og erter. Kornavlingen i Norge denne sommeren er en katastrofe, men gresset kjører på.

Så dersom alle bønder i Norge hadde drevet på vår måte hadde bærekraftsdiskusjonen rundt nye nordiske kostholdsråd vært enda dummere. Men systemet som bønder flest forholder seg til er basert på at oksene skal vokse så raskt som overhodet mulig, og så får de ikke betalt nok til å dekke kostnadene til dét engang.

Gås

I vårt tilfelle: Smaalensgås.

I motsetning til ender, kyllinger og høner er gjess vegetarianere og spiser gress og kløver. Det betyr at de er ekstremt bærekraftige og kan vokse seg gode og feite utelukkende på graset som vokser her på gården. Bedre enn det blir det ikke.

Svin

Svinekjøtt er fantastisk, det være seg som bacon, ribbe, spekeskinke, pølser, ribs, koteletter, stekefett, osv.

Griser har ingenting å gjøre inne på betong, de skal være ute og rote i bakken på skog og mark. Det får de hos oss, i tillegg til det beste fôret vi får tak i.

Økologisk gris er megasjeldent (0,1 prosent av svineproduksjonen i 2018), og når våre griser både er dølagris, den eneste gamle norske rasen vi har, og lever ute i frisk luft og naturlige omgivelser, er dette så bra svinekjøtt som det går an å få tak i. Helt objektivt fra bonden selv.

Bakdelen med griser er at de stort sett spiser menneskemat, så for å bøte på det vil vi konvertere så mye som mulig over til matrester og ting vi mennesker ikke er like glad i spise som de er. I tillegg til knekkegg fra hønene, som de elsker!

Verpehøns

Egg er et helt sinnsykt produkt både i næringsinnhold og bruksområder. Eggene sørger for kjemi på kjøkkenet og er rett og slett magiske.

Høner har heller ingenting inne på betong å gjøre, så derfor bor de hos oss i et mobilt hønsehus ute på beite.

Man kan få mørkegul plomme i eggene på to måter: Gi dem store mengder mais, eller gi dem fri tilgang på gress og kløver. Vi gjør sistnevnte.