Det er spennende å bli kjent med et helt nytt politisk felt. Jeg ante veldig lite om landbrukspolitikk før jeg ble bonde, og tenkte som mange andre at landbrukspolitikken er noe som er til for bøndenes skyld.
Skivebom.
Og om du vil ha en effektiv og velformulert innføring, ta en titt på postene til @anders_nordstad_blogg. Virkelig øyeåpnende og lettfattelig fra noen som kjenner feltet ekstremt godt.
Å kalle det landbrukspolitikk er egentlig misvisende. Det er jo snakk om matpolitikk, og mat er faktisk noe vi alle spiser (helt sant!).
Men ja, dette med økologisk.
Vi driver gården økologisk godkjent, som betyr at produksjonen vår revideres og godkjennes i henhold til det økologiske regelverket. I Norge er det Debio som passer på denslags.
Og hva betyr økologisk?
Mange ting, men helt overordnet er det to ting det handler om: Gjødsel og sprøytemidler.
Det er ikke lov å bruke kunstgjødsel på det man dyrker økologisk. Men kunstgjødsel er egentlig bare kunstig fremstilte og presise næringsstoffer, og det har jeg ikke fullt så mye i mot. Det er petroleumsbasert og ikke veldig bra for jordlivet, og da er det fint å unngå, selv om det ikke gjør maten direkte giftig.
Sprøytemidler er imidlertid verre. Her finnes det en interessant skala også, og noen av sprøytemidlene som først kom i etterkrigstiden var så giftige at dersom bonden fikk det på huden så døde hen i løpet av en halvtimes tid.
Nå er det derimot snillere greier, og flere av dem kan godt hende er helt trygge. Men noen av dem er fortsatt ganske stygge (for eksempel soppdrepere) og naturen er, som kroppen vår, ekstremt kompleks. Det er vanskelig å si bombesikkert at alle midlene som brukes ikke skader deler av naturen, og spesielt ikke når flere kombineres. Ei heller om de er trygge for oss å spise. Vi vet at de dreper store mengder insekter, som ofte er poenget, men dét er veldig farlig – for oss alle.
Så på grunn av den usikkerheten som fortsatt gjenstår i hvordan sprøytemidler påvirker både natur og kropp har vi valgt å i så stor grad som mulig gå over til økologisk. Fordi “føre var” alltid er en god strategi, og vi mennesker har det med å ikke være det.
Og siden det er en god del økologiske varer som er vanskelig å få tak i vanlig butikk, eller som der er ekstremt dyre, har vi lagt ut noen ting i nettbutikken (det kommer en god del gøye varer veldig snart!) – varer vi uansett bruker selv, og som man enten ikke får tak i økologisk som forbruker, eller som svarer seg å kjøpe inn i større kvanta.
Regenerativt (ekte økologisk?)
Driften vår overgår kravene i økologiforskriften på en del punkter med veldig mange hakk. Nesten ingen høner bor i mobilt hønsehus og flyttes mellom friske beiter hele sesongen, ei heller har de tilgang på så store utearealer vintersesongen. Og nesten ingen griser bor ute i naturlige omgivelser og kan gjøre det griser liker aller best: Å grave i jorden og spise alle mulige godsaker de finner der. Og de færreste okser spiser bare gress – som jo vi ikke kan spise.
Våre dyr har det derimot slik – og sånn vil vi det skal være!
Det å drive regenerativt handler om å observere naturlige prosesser mer helhetlig og ta avgjørelser som utnytter naturlige prosesser, samtidig som det bygger opp økosystemer. Når man beiter gress med drøvtyggere (spesielt kyr og okser) så fungerer de som vandrende gjødselspredere.
Gresset som fermenteres i en kumage inneholder et yrende bakterieliv som er veldig bra for jorden gresset vokser på. Bakteriene bryter ned organisk materiale i jorden og tilgjengeliggjør næringsstoffer som gresset kan utnytte og kuen igjen spise.
På samme tid er ikke kakene kuene legger fra seg godt nok spredt utover, og blir fort yngleplass for fluer. Så da kommer hønene inn: På leting etter fluelarver (snacks!) sparker hønene kukakene utover og sørger for at godsakene når enda større deler av beitet, og forhindrer at det blir masse fluer som plager kuene.
Er ikke det fett?